Drømmevinter!

Egentlig trives jeg best i lette turklær i skogen på våren og forsommeren på fotojakt etter fugler og småkryp og dyr som kjemper sin kamp for nye generasjoners ve og vel. Rett som det er må jeg ta meg litt i nakken og og riste litt løs... -Jeg tar meg selv i å vente på, og glede meg til våren. Det er vel ikke så unaturlig å drømme seg bort i tider som skal komme og alt man da skal gjøre?



Mitt i vinterkulda med temperaturer som skaper problemer for klimakrisen, er det ikke altid like fristende å trekke av seg polvottene og fyre opp kameraet for å forevige småspurv eller hutrende elg på rundballslang.

-Men så får jeg så lyst til å gå ut å prøve å fange det jeg ser med fotoapparatet! Det ser jo så fint ut igjennom stuevinduet og bilruta... -Frostrøyken som river seg løs fra sjøen og merker alt den treffer på veien med tykke lag av iskrystaller. Hele naturen er et eneste stort julekort!




Når man først kommer seg ut, viser det seg at fuglene og dyrene de er faktisk her ennå. Ihvertfall mange av dem. De kjemper sin vanvittige kamp mot naturens lover og er i mange tilfeller lettere tilgjengelige for oss skuelystne nå enn om våren og sommeren. Det virker nesten som om kampen mot kulda overgår frykten for mennesket. Elgen blir nesten tam og rådyra tusler rundt i hagen. Ærfuglene som er ganske sky om sommeren spiser rett fra hånden... Dette må utnyttes!





Jeg finner fram det som finnes av vinterbekledning, pakker i bilen som protesterer vilt når jeg prøver å starte og legger ut på oppdagelsesferd i vinterlandet. Inni bilen er det ca 25C. Ute er det ca -30C...

Det er helt utrolig fint å komme seg ut i dette været. Det er på mange måter ekstremt. Lyset, trærne, isen, frostrøyken, kampen for tilværelsen, alt! Alt er naturlig vakkert, men farlig kaldt. Fingrene tåler ikke mange minutter uten vottene på. Og med votter på får jeg ikke til å styre kameraet som jeg vil. Fingrene ofres, de kan jo altids tines til våren... -Nå er det disse skjeldent fine vinterdagene som skal foreviges.





Det kan være deilig å ligge inne i varmen og tenke på våren som kommer. Men som friluftsinteressert og passelig fotogal, er det viktig å komme seg ut og kjenne på alle årstider. I naturen skjer det noe hver eneste dag. De fleste er ute i finvær. Ikke alle kommer seg ut når det er sprettkaldt. Jeg kjenner det i hele kroppen at jeg må ut! -Og kanskje klarer jeg å ta ett bilde som kan fortelle litt om hva jeg opplever der ute i vinterlandet...