søndag 9. desember 2012

Ørn i Flatanger



Endelig kommer vi oss avgårde på tur igjen. På nytt er ett av Ole Martins ørneskjul målet for turen.
Vi karrer oss opp lenge før småfuglene har tenkt tanken på å stemme nebbene og kjører fra Steinkjer.
Været er fint. Stjerneklart og sprettkaldt.

Flere ørner, både havørn og kongeørn lar seg friste av et måltid. Sola når ikke ned på fuglene, men lyser opp bakgrunn.







Ei ung havørn kommer inn for landing med ei lita skjære som tilskuer. Skjærene holdt seg ved åte hele dagen. Litt respekt viste de ørnene, men det er helt utrolig hvor nærgående de kan være. Flere ganger satt de sammen med både kongeørna og havørna på åte.





Plutselig blir det skikkelig leven utenfor gluggene. En skygge fyker forbi, havørna dukker og skjæra som i det ene øyeblikket satt forran ørna legger seg skinnfalt langs bakken og suser rundt og bak ørna. Skjæra bruker ørna som skjold der den sneier under stjerten til ørna før den igjen peiler seg inn på skjulet vi sitter i. Snøfokket står i lufta etter den og aldri har jeg sett ei skjære fly fortere for livet...
Alt skjer i løpet av et lite halvsekund. Bare ørna sitter igjen og virker litt forvirret.
Legg merke til ørna som dukker og skjæra som kommer rundt ørna..

Det ser ut som om den ligge på bakken, men den flyr helt hemningsløst fort og lavt




Skjære berget seg denne gangen. Hønsehauken kasta seg vel ut i en ny jakt, og vi hadde fått enda et glimt av en naturopplevelse som satte et fint punktum for enda en vakker dag i Flatanger!

 Tusen takk Olem!

fredag 27. januar 2012

Nikon 1 V1 og nordlys

Som tidligere nevnt skulle jeg komme tilbake til videre testing av Nikon 1 V1. Jeg beklager at dette drøyer litt. I mellomtiden har som kjent nordlysaktiviteten vært meget bra enkelte netter denne uka. Jeg fant ut at jeg skulle ta med meg stativet, Nikon 1 V1, det nye adapteret og mine gamle gode nikonobjektiv på en liten nordlyssafarie langs Trondheimsfjorden. 



Jeg fikk nesten hjertestans da jeg oppdaget at laveste mulige lukkerhastighet på Nikon 1 V1 med adapter og en nikon 17-35mm f2.8 AFS er 1/3 sek..... -Det er ikke mulig å forevige nordlys med så kjapp lukker. Jeg prøvde flere forskjellige objektiv og hadde samme utfordring med samtlige objektiv.
Hele himmelen var i full fyr og jeg kan vel ikke huske å ha sett noe lignende tidligere når det gjelder intensivitet i nordlyset. I fortvilelse over oppdagelsen av de begrensningene en alt for kjapp lukker gav, monterte jeg på det medfølgende kitt-objektivet. En Nikon 1, 10-30mm f3.5.



Det var absolutt forhold for å "fryse" nordlyset denne natta. Men jeg fikk bekreftet at dette ikke er mulig med Nikon 1 V1...
Jeg fikk i midler tid dokumentert at himmelen til tider var ganske grønn... 
Samtlige bilder er tatt fra Inderøy/Sandvollan på sørsiden av Beitstadfjorden som er innerste delen av Trondheimsfjorden. I flere av bildene kan man i horisonten se lysene fra Steinkjer.
Bildene er tatt med en blender på 3.5, lukker på 15 til 25 sek, ISO 200 til 2000. Auto hvitbalanse og i RAW. Bildene er croppet og rettet opp i PS. Noe forsiktig fargejustert og et svakt støyreduserende filter er lagt til før bildene er skarpet litt opp for å få mer fres i stjerne.






 





Det er fult mulig å ta helt ok nordlysbilder med en Nikon 1V1, men jeg må være ærlig å medgi at jeg virkelig savnet en litt mer fleksibel  og brukervennlig speilrefleks med mer tilgjengelige instillingsmuligheter for spesielt ISO og selvutløser. Knappene og "menyhjul" blir også ekstremt små, når temperaturen er under -12C og fingrene hovner opp til kalde og følelsesløse middagspølser. Når man stiller inn kameraet på "manuel" er rotasjon på menyhjulet dedikert til innstilling av blender. Dette hjulet er veldig "raklete" og lett og snurre på. Man må borti dette hjulet for å benytte selvutløserfunksjonen. Det er da meget fort gjort å stille om blenderen uten at dette var tiltenkt...
Jeg tror og håper Nikon selv ser og får en del tilbakemeldinger om disse og mange flere ting som bør endres i en forhåpentlig vis snarlig oppgradering til Nikon 1 V2.



søndag 22. januar 2012

Test av Nikon 1V 1


Nikon 1 V1 med kitobjektiv 10-30mm og Speedlight SB-N5


I fjord høst lanserte Nikon et nytt familiemedlem, nemlig Nikon 1 V1 Jeg leste spesifikasjoner og tekniske detaljer og tenkte at dette kunne bli artig! Spesielt med tanke på at man med ett adapter, Nikon FT1, kunne kople til glass som man normalt ikke ser på små kompaktkamera. Brikken, eller sensoren i Nikon 1 V1 er i Nikons eget CX-format på 10 megapixler og måler 13,2mm x 8,8mm. Dette gir en cropfaktor på 2,7. Jeg begynte å regne og fant fort ut at 2,7 X 400mm = 1080mm brennvidde i forhold til den vel kjente 35mm-standarden. -Med en converter (TC 17 i mitt tilfelle) skulle jeg med med min 200-400mm kunne komme særdeles nærme netthinna til de aller fleste fjærkledde vennene mine... Det blir ganske nøyaktig 1836mm!
Serieopptak med 60 bilder pr sek i full oppløsning er også ganske kult...

Like før jul kom jeg over en annonse på foto.no. Orsolya Haarberg hadde vunnet kåringen Årets naturfotograf i Ungarn og fått en Nikon 1 V1 i premie. Sammen med sin mann, Erlend Haarberg, hadde de lagt kameraet ut for salg. Jeg ringte og fikk kjøpe kameraet.

Forventningene til det lille vidunderet var stor. Nikonfrelst som jeg er var jeg sikker på at dette måtte være det råeste kompaktkameraet som til nå var laget og at det skulle komme til å tilfredsstille det meste jeg hadde av forventninger.

Jeg kom meg fort ned på jorden. Jula var som nevnt like om hjørnet. Kameraet har ikke innebygget blitz og er ikke kompatibelt med andre Nikon-blitzer. Det ble mange mørke innebilder av julegaveoppakking, julemiddager, og andre julete aktiviteter...Når det i tillegg begynner å gå opp for meg at mange av de funksjonene som jeg tar som en selvfølge er lett tilgjengelige på en normal speilrefleks (eks: innstilling av ISO, valg av opptaksprogram) bare er tilgjengelig via menyen blir jeg lettere irritert. Byggekvaliteten kjennes ok, men lokket/dekselet til blitzen ramler av i svak bris...

-Men videofunksjonene var i det minste spennende. Med full HD og mulighet for fryktelig mange bilder pr sekund (400 eller 1200 pr sek i lav oppløsning), lekte jeg meg en del i påvente av at ekstrautstyr som blitz og ikke minst Nikons adapter(for å kople til normal optikk) FT1 skulle komme i butikkene. 

Først i forrige uke kom endelig pakken fra FotoVideo. Spenninga og forhåpningene steg på nytt! Sammen med Kjartan Trana suste vi rett ned på kaia i Steinkjer og knipset de første tesbildene av havvellene som på denne tiden av året kjemper kampen mot kong vinter i utløpet av Steinkjerelva. 


Nikon 1 V1 med adapter FT1.
(Legg merke til at dekslet til blitzskoen  er forduftet.  Ikke en gang fuglan veit kor det har tatt veien...)




Nikon 1 V1 med adapter FT1


Nikon 1 V1 med adapter FT1 og 200-400mm f4
Det ser litt framtungt ut. Og det er framtungt... Ikke noe enkelt å håndholde.
Like over skruen til innstikksfilteret på linsa kan man i det fjerne se en liten flokk med Havveller. Vi kommer tilbake til disse etterhvert.




Og her er det første testbildet:


100% utsnitt, Nikon V 1V, 200-400mm AF S VR f4  = 1080mm
f/5.6, 1/200 sek, 400 ISO


Jeg skal komme tilbake med mer testing av dette oppsettet. Jeg ble nettopp gjort oppmerksom på at klokka har gått helt i fra meg... :)

Det er mye å fortelle om dette kameraet. Eksempelvis vil jeg bruke litt tid på å si noe om autofokus. Den er helt sykt rask, også med adapter og lange objektiver Men den har noen utfordringer som jeg skal komme tilbake til innen kort tid.  Inntil videre: God natt!

lørdag 21. januar 2012

Informasjon om åtefotografering og drift av fotoskjul






Fotografering av ville dyr og fugler på åte, åtefotografering, blir stadig mer populært. Etterhvert som ivrige naturfotografer oppdager denne metoden for å virkelig komme i nærkontakt med naturens mysterier, reiser debatten seg over det ganske land. Noen mener der er juks og sammenligner denne metoden med bildemanipulasjon, andre er bekymret for at de dyrene og fuglene som takker ja til et lite festmåltid, skal bli bortskjemte og helt glemme sine instinkter og jaktkunster. Enkelte steder er husdyrnæringens representanter redde for åteplassene. Man mener åteplassene tiltrekker seg rovvilt som i neste omgang går løs på husdyr. Meningene er mange og varierte. Jeg har en og annen tanke om dette, men med unntak av at jeg gjerne tilkjennegir at jeg setter stor pris på de mulighetene fotoskjul og åte gir, velger jeg i denne omgangen å holde litt på kortene:)







Selv har jeg ved flere anledninger besøkt forskjellige fotoskjul med tilhørende åte tilrettelagt for fotografering. Min erfaring tilsier at opplevelsene og bildene man kan få fra fotoskjul i kombinasjon med åte er fantastiske. Det er veldig vanskelig, om ikke umulig å oppleve våre ville og skye dyr og fugler på nært hold på noen annen måte.













 For min egen del er jeg glad det finnes muligheter for å leie seg inn hos tilbydere som driver profesjonelt med tilrettelegging for naturfoto og naturopplevelser. Dette fordi det det kreves en god del ressurser, planlegging og langvarig arbeid for å få til en åteplass som fungerer bra. Det er mange ting som skal stemme;  -fototekniske hensyn som lys, bakgrunn, forgrunn, arter osv. Videre må logistikk og tilgjengelighet med tanke på tilbringing av åte (og fotografer/opplevelseslystne) være gjennomtenkt. Tilgang og tillatelser på lokaliteter krever godkjenning fra grunneier og myndigheter. -Tilgang på åte gjennom en hel vinter er et eget kapittel....

Jeg har selv vært delvis involvert i drift av slike åteplasser og vet at det ligger utrolig mye arbeid bak et godt rovviltbilde.








-Uansett hva man tenker å gjøre i fm etablering av åteplasser, tror jeg man kommer lengst med å forholde seg til lover og regler, lokalsamfunn og ikke minst til naturen med respekt. Sørg for å ha god dialog med Fylkesmannen, Mattilsynet, grunneiere og eventuell lokal husdyrnæring. Tilgrising med gamle kadaver og rester  av bein og pels over alt skaper førstesider i VG... Det er ingen (spesielt ikke i naturfotomiljøet) tjent med...




Nylig snakket jeg med en veterinær ved et regionkontor til Mattilsynet. Jeg spurte om muligheten til å benytte bufe som åte. Svaret var ganske interessant, og for dere som drifter, eller som vurderer å etablere egne åteplasser, tror jeg dette kan være nyttig informasjon. Dette er noe av svaret jeg fikk pr mail i dag fra Mattilsynet:


Bruk av animalske biprodukter som åte i forbindelse med fotosafari
Publisert: 19.01.2012 Sist oppdatert: 19.01.2012

Det er etterlyst hvilke krav som skal stilles i forbindelse med bruk av åte til fotosafari. På egen driftsenhet åpner Biproduktforskriften 1254/2007 §5 for at mindre deler av selvdøde, eller avlivede dyr som ikke er, eller mistenkes for å være infisert med smittsom sykdom kan benyttes som åte. Det forutsettes at det gis melding til Mattilsynet om slik bruk.


Utenfor driftsenheten åpner Biproduktsforordning 1774/2002 jf artikkel 23 (1), (2) (c) (iii) (v), for bruk av animalske biprodukter (fra slakteri ol.) til fôring av rovfugler og ville dyr. Dette krever tillatelse fra Mattilsynet. Bruk av vilt (ikke oppdrettet) omfattes ikke av biproduktforordningen, og kan benyttes fritt uten
krav om tillatelse fra eller melding til mattilsynet.

Forutsetningen for at animalske biprodukter kan tillates brukt som åte for fotosafari er:

- Det må fremlegges uttalelse/tillatelse om bruk av åte til fotosafari fra Fylkesmann.
- Ingen produksjonsdyr skal ha tilgang til animalske biprodukter.
- Søkeren må etablere et sporingssystem/register for mottak og bruk av biprodukter.
- Biproduktene skal transporteres og oppbevares ved riktig temperatur fram til bruk.
- Søkeren skal framvise en plan for hvordan rester av biproduktene etter fôring skal håndteres.
- Rester skal destrueres direkte som avfall ved avfallsforbrenning.

Mattilsynet kan tillate bruk av animalske biprodukter etter en vurdering av søknad med følgende informasjon:

Opplysninger om bruker navn og adressa.
Hensikten med bruken.
Type, kategori og kilden av biprodukter som ønskes brukt.












torsdag 19. januar 2012

Døgnfluen Ephemera vulgata

Døgnfluer er fasinerende skapninger. Ivrig danser de over vannet og gjør seg innbydende for både hverandre, ørreten og fotografen...
Det er en forholdsvis enkel og villig krabat å arbeide med. De er gjerne litt dorske og late når de først lander på et strå eller en pinne. Det er imidlertid ikke alltid de er like villige til å posere slik mannen bak kameraet vil ha dem. Da er det kjekt å ha med seg studioassistent:)

Inspirert av assistenten ble det litt klipp og lim i PS:

Fra Wikipedia:
Innsjøduskgjelledøgnflue, også kalt Innsjøsanddøgnflue, på latin er navnet på denne flotte døgnflua Ephemera vulgata. Den tilhører familiegruppen duskgjelledøgnfluer,


Kroppen er 14-25 millimeter lang. Brunlig og delvis gul på farge. Vingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Lengst bak på bakkroppen er det tre haletråder (cerci).

Den kan skilles fra Elveduskgjelledøgnflue (E. danica) på de mørke markeringene på oversiden av bakkroppen. Innsjøduskgjelledøgnflue har mørke markeringer på alle ledd, unnatt det første og siste. Elveduskgjelledøgnflue har slike markeringer bare helt bakerst.

Nymfer/larver

Som larve er de 18-25 millimeter lange og har tydelige parvise flekker på oversiden av alle bakkroppsleddene.

Levevis 

Innsjøduskgjelledøgnflue finnes der vannet er klart (reint), ved små bekker og vann med sandbunn, silt og mudder. Den er en av de største artene i Norge. De voksne flyr fra mai til september.
Innsjøduskgjelledøgnflue lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer, i ferskvann, i mindre innsjøer, bekker og større elver. De voksne spiser ikke.
Eggene slippes av hunnen ned på vann overflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 2 år.
Innsjøduskgjelledøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun.
Døgnfluer kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn.

lørdag 7. januar 2012

Flatanger - En himmel full av måker...

-ikke noe hav å se, ei sol man knapt kan skimte, kan man ønske seg no mer?...



Godt Nytt År ! 

Året mitt har i hvert fall starta med ei opplevelse av de heller sjeldne. 
Vi hopper noen dage tilbake i tid. Ole Martin ringte og snakket om at det oppholdt seg en del måker i Flatanger om dagen. Såpass mange faktisk at det er på tide med en liten nyttårsekspedisjon... Jeg pakka sekken og la i vei til den gode gamle ørnesjefen og skjønte ganske snart at her var det noe unormalt i gjerde...  Hele fire søppelsekker med måkemat ble lempet ombord i båten! Heldig vis var Wenche med på turen. Tror kanskje det hadde blitt litt mye for Ole M å lempe alt det brødet på havet aleine:)

For å gjøre kort prosess; -Jeg har aldri i mitt lille liv opplevd makan til liv på havet! Det må ha vært flere tusen måker i de aller fleste varianter og fasonger der ute. Vannspruten sto om kring oss og måkeskiten hagla! -En helt vanvittig opplevelse! Jeg vet ikke om det er mulig å formidle noe av denne opplevelsen med bilder, men her er et lite knippe av langt over tusen exponeringer av en solnedgang vi bare skimtet av og til...
























Tusen Takk Ole Martin og Wenche for en fantastisk tur på havet!
Takk for kaffen, gode julekaker og ei trivelig stund hos dere!



Hvis du ennå ikke helt har fått den gode måkefølelsen kan du jo ta en liten kikk på denne videoen fra samme tur: