mandag 19. desember 2011

Orrhøne og røy


-ett lite vårglimt fra skogene ved en av inngangsportene til Børgefjell


Orrhøne i selje 

Sammen med Kjartan Trana kom vi over tre orrhøner som satt i et seljetre. Vi fikk god tid til å fotografere damene.


Orrhøne i selje


Innimellom greinene i selja satt alle tre og beitet på de gule "kattlabbene". Jeg har aldri sett orrhøner beite i seljetre før, men det er kanskje vanlig?


Orrhøne beiter på "kattlabber"


Denne røya var ganske fotogen. Tror nesten den likt å bli tatt bilde av. Den bruset med fjærene og flakset med vingene. Det virket nesten som om den likte litt oppmerksomhet.


Røy, storfugl 

Røy, storfugl 


Sist vår var det store mengder orrfugl og storfugl i skogene innerst i Namdalen. Jeg håper våren 2012 byr på flere slike opplevelser!



fredag 16. desember 2011

Rypene i Børgefjell


- Jeg gleder meg til våren!

Rypestegg

Fotoåret mitt følger ikke kalenderåret. Fotoåret starter når vårsola begynner å ta tak, når snøen trekker seg tilbake, når trekkfuglene igjen synger sine sanger og rypene "karrer" i fjellskogen. Jeg får store søvnproblemer, blir rastløs og leter konstant etter unnskyldninger for å lure meg ut i skogen eller på fjellet...

Rypestegg

Rypestegg

Jeg mangler vokabular til å forklare den nytelsen det er å komme seg ut i fri natur og få oppleve at naturen våkner. Det er definitivt den beste tida på  året. Sove kan man gjøre om vinteren. Om våren er man våken. Døgnet rundt.

Rypestegg

Rypestegg, vår i Børgefjell

En av mine virkelig drømmedestinasjoner er Børgefjell i mai/juni. Det blir ikke mang turene, men i år(2011) ble det ett par turer. Det å ligge i ei snøfonn på vårråtten snø med de vårkåte rypesteggene vassende rundt seg er ubeskrivelig hærlig.

Disse karene forsøkte å imponere damen under. Hun var ikke helt fornøyd med underholdningen  og ble tollmodig liggende på god avstand til både beilere og fotograf.


Lirype, vår i Børgefjell




En hver årstid har sin sjarm. Hele året kan man fotografere. Men ingen ting slår våren!

Igjen- Takk for turen Kjartan!












torsdag 10. november 2011

Hønsehauken





Seint i går kveld pakka vi (Kjartan og meg) sekken og kjørte til Flatanger. Ole Martin sto klar med varm hytte, oppredde senger og, -selvfølgelig godt humør og ett svært glis. Akkurat som vanlig.
Endelig skulle det bli min tur til å få oppleve hauken på nært hold.

Vi hadde på forhånd hørt rykter om mye aktivitet ved haukeskjulet, værmeldingen stemte og spenninga var stor!

Lenge før sola viste tegn til å våkne luska vi ut i skjulet. Mens det ennå var bekmørkt hørte vi raslinga av ekorn på furuleggene rundt skjulet. Da det endelig begynte å lysne, vrimlet det med ekorn, meise, dompapp, nøtteskriker og hakkespett rundt oss.

I skumringa, litt før kl ni dukka hauken opp. Vi merk at den var på tur på alt livet rundt foringa. Ekornene varsla og pilte bort i skogen, meisene var hissige og nøtteskrika jamra seg.


Hønsehauken slo seg ned på åtet og begynte å rive fjærene av den døde orhøna. Den tok seg god tid og aksepterte etterhvert knatringen fra kameraene godt. Ekornene, meisene og nøtteskrikene skjønte at hauken hadde til hensikt å bil ei stund. De mista tollmodigheta og kom forsiktig tilbake. Etterhvert satt jeg ganske målløs og så på seks ekorn, fem nøtteskriker, flere dompapper og en horde med forskjellige meiser som dansa rundt hauken.



Hadde jeg hatt vidvinkel ville disse to bildene hengt bedre sammen. Ekornet klatret bare et par meter over hodet på hauken og hauken lot seg irritere... bilene er tatt med bare noen få sekunders mellomrom. Bildet av ekornet er uskarpt og trasig, men det måtte med for å beskrive situasjonen...

Plutselig kasta hauken seg etter ett av ekornene. Ekornet hadde forvillet seg bare ett par meter fra hauken og var farlig nær å bli dessert. Det gjemte seg i en liten kvistdunge fire fem meter unna skjulet vårt. Hauken satt oppå, men nådde ikke gjennom. Den hoppa etterhvert opp på en liten stubbe rett over ekornets skjulested og satt tolmodig og ventet mens ekornet laget masse rare lyder. Etter flere minutter kom det snikende fram og i det samme hauken så hva som var i ferd med å skje, stupte den ned etter ekornet. Det forsvant i ei farlig fart opp i nærmeste tre og forsvant i skogen. Hauken flakset seg opp på en stubbe bare tre-fire meter unna glugga og satt litt slukøret tilbake...

Dobbelteksponering, men faktum var at hauken satt bare fire fem meter unna dette ekornet og fulgte med. Like etterpå forsøkte den å fange ekornet...

Til sammen hadde vi hauken i godt over to timer rett utenfor vinduene i skjulet. Det var ei helt utrolig fin underholdning og en uforglemmelig opplevelse å få se så mange sider av denne utrolig fine rovfuglen!






Vi hadde en eneste stor utfordring. -Rett etter at det første morgenlyset kom sigende, fulgte skodda med på lasset. Det ble litt i minste laget med lys og den raskeste lukkerhastigheten jeg fikk benyttet var 1/40sek. Man fryser ikke action under slike forhold. Ellers gikk det i blender 4 med en brennvidde på 200-400mm , stort sett iso 800 med en d300.

En del av bildene ble skarpe og greie, men best av alt var opplevelsen!

Igjen Ole Martin; TUSEN TAKK FOR MEG! -Takk for at du gjør det mulig å få oppleve slikt!
-Og til Kjartan: Takk for enda en trivelig tur!

mandag 24. januar 2011

Smålom, -et fint sommerminne!

Sist sommer fikk jeg æren av å følge et smålompar og deres hverdagslige utfordringer.





Det startet som det ofte gjør. Jeg fikk et tips. Min bror er en skikkelig fjelltraver. Ei natt på vandring i Verrafjellet kom han over en rugende smålom i et lite tjern. Lenge før jeg hadde gnidd sukaten ut av øyet ringte telefonen; -Du æ står her å sjer på ein lom som ligg på reire. Det sjer ut som om klækkinga e i gang...

Samme ettermiddag fikk jeg rota sammen fotobaggen, kjørte til fjels, møtte guiden og la i vei innover fjellet.



Fremme ved tjernet finner vi ei nybakt lomemamma med to bittesmå unger.



Herren ved tjernet kommer plutselig inn for landing. Han har med seg en liten ørret, men slipper denne i vannet like etter landingen. Deretter kaster han seg over kona si og viser fram sine voldelige sider...



Hun forsøker å stikke av fra galningen , men han biter seg fast...



Fighten går etterhvert over i en pardans før...



-familien samles og roen senker seg.
Jeg skjønner ikke hva det var som skjedde. Hadde vært artig å høre om noen andre har sett noe lignende og hva denne adferden kan bety?



Kveldsola kom og kasta fine refleksjoner på lomen. En kjempefin dag. Jeg dro tilbake flere turer de neste dagene. Skal se om jeg finner fram bildene i et senere innlegg.









lørdag 22. januar 2011

Amfibier i hagen

I sommer hadde vi koselige gjester i hagen. Legger ut noen bilder fra vårt hagedamprosjekt.

Denne padda var ganske samarbeidsvillig og poserte lenge i flere posisjoner. Den var glad i maur, men lyset var for dårlig til å få bilder av at den skjøt ut tunga og fanget mat. -Nytt prosjekt til sommeren...






En liten bekk var ingen hindring. Den krabbet igjennom strømmen uten problem.



Denne firfirsla var ikke like samarbeidsvillig. Disse skapningene er utroilg kjappe!















fredag 21. januar 2011

Vinter på Steinkjer

Legger ut noen "gamle" bilder fra i fjord. Sprengkulde og solnedgang før elva fryser synes jeg er koselig. Bortsett fra at det er litt kipt og sette seg ned for å nyte synet... -20C og alt for lite klær. Jeg ble fort ferdig... -Men jeg synes et par av bildene fra turen ble fin.







onsdag 19. januar 2011

Havørn i vinterland

Havørna går heldig vis ikke i hi. Ikke Ole Martin heller:) Sist høst, eller rettere sagt på førjulsvinteren, hadde han fremdeles båten på vannet. Sammen med Kjartan kjørte jeg utover i håp om å få se havørna i hvite omgivelser. Det hele ble en utrolig fin tur med veldig varierte forhold. Enda en gang fullklaff hos The Eagleman!










Her kom ørnene bokstavelig talt som perler på ei snor... Utrolig artig å se to kjemper i kamp om samme fisk.







Uti havgapet fant vi tungsjø som brøt over skjærene. Drømmen var å få ørna i bølgene... Det gikk ikke denne dagen, så jeg koste meg litt med de tre neste bildene i PS...





Alle dager har en ende. Mett og god forsvinner ørna og vi er godt forskynt med nye flotte inntrykk fra evigvakre Flatanger!

Et lite tips til slutt: Mas litt på Ole Martin! Det kan hende han venter til jul med å ta opp båten til vinterlagring neste år også;)

tirsdag 18. januar 2011

Fotokurs i Snåsafjellet

Sist helg arrangerte Norske Naturopplevelser et kjempefint fotokurs langt inni Snåsafjellet. Ismenningen Fjellstuggu, forøvrig et kunstverk av ei hytte, var base for et meget vellykket arrangement. Jeg fikk gleden av å møte en kokk i eliteklasse, et fantastisk vertskap, knakende gode instruktører, og en liten haug med trivelige fotoentusiaster. -Mer kan man ikke kreve av ei helg:)



Lørdag morgen var stemningen spent. Ville lyset komme? Instruktør Steinar Johansen travet litt urolig fram og tilbake inne i hytta. Væreldinga var ikke spesielt god, men etter hvert som frokosten ble fortært ante vi at himmelen i øst var i ferd med å eksplodere i farger. I ned mot -20 kjempekalde kuldegrader og sterk vind, bar det ut av hytta, rett mot soloppgangen. Og for en soloppgang! Hele himmelen glødet mens landskapet ellers var preget av blåtimelys.





Christer Rognerud er for mange kjent som ekspedisjonsleder etter turer over Grønnland og til Andesfjellene. Sammen med kona Anne Karin driver de Norske Naturopplevelser. Fotokurs er ett av flere satningsområder i firmaet. Det var helt tydelig at de har god erfaring som vertskap. Hele døgnet hele helga igjennom jobbet de steinhart for at alle skulle trives og få innfridd sine forventninger. Her er kommer Christer med budskap om neste motiv og programøkt.



Malin Wilks er sørsame fra Snåsa. I selvproduserte klær, egen kjørerein og slede entret hun arenaen til stor beundring fra oss fotografene.


Igjen var vi heldige med lyset og jeg må ærlig talt si at her er det bare fotografens evner som setter begrensninger for hvor godt bildet kan bli...



Det blir flere kurs. Og bra er det. Allerede i mars er det duket for en firedagers fotoferie på samme plass, med samme vertskap, samme kokk og samme instruktører. -Sannelig ser det ut til at flere av deltagerne fra sist helg kan finne på å dukke opp igjen. -Det går nemlig rykter om at samejenta kommer tilbake en hel dag...
Det er bare 16 kursplasser totalt og flere er allerede reservert. Jeg anbefaler på det varmeste å utnytte sjansen!