lørdag 30. januar 2010

Svartspett!

Den 6. mai 2008 var en stor dag. Jeg var blitt helt hekta på foto og hadde denne dagen mottatt en pakke med nye glass; nikon 200-400mm f4. -Mitt første objektiv med trøkk! Jeg klarte ikke sitte inne og vandret derfor rundt i skogen stort sett hele døgnet... Tidlig på morran den 12. mai hørte jeg svartspett-lyd oppi stien forran meg. Jeg lurte meg framover, men fuglen fløy på 50m hold. Jeg gikk fram til der jeg hadde sett den lette og fant ei lita, perforert gran som var full av stokkmaur.

Jeg så meg litt rundt og fant ei fin lyngtue noen få meter bortenfor, la meg ned og håpet at den skulle komme tilbake...



Etter ei stund på tua dukka den opp! Skjelven og livende redd var jeg for å skremme den. Kamera (en D80) og objektiv var ferdig innstilt på det jeg trodde var rett... 400mm, f4, 1/30sek og iso 500... Stativ hadde jeg ikke og lå derfor langflat på tua mi og sikta så forsiktig jeg kunne. Jeg ble fort klar over at svartspetten er en stor fugl. -Den virker ihvertfall stor på bare fire fem meters hold. Først lå jeg lenge og bare så på. Jeg trodde lyden av kameraet ville skremme den. Klokka var bare 0400 og det var temmelig mørkt ennå. Jeg prøvde en eksponering... Den kikka seg rundt, men fortsatte å hakke, jeg tok flere bilder og etterhvert reagerte den ikke på lyder. Jeg hadde ingen form for kamo, så jeg var ekstremt forsiktig med bevegelser. Den ble i ca 15 min før den dro.

Her hugger den seg igjennom granleggen iløpet av noen få minutter. Vibrasjon i hodet minner meg om Donald som får en smakk over nebbet:)

Jeg gikk fram til treet og kikka og så at det fremdelse var fult av maur. Tenkte at her kommer den tilbake. Tilbake på tua, klok av skade, ble kameraet snudd 90 grader til portrettstilling og brennvidden justert til 300mm. Så var det bare å vente...

Tre ganger kom den tilbake i løpet av vel en time. Det var en heftig opplevelse og fin test for nytt objektiv:). Jeg har aldri, hverken før eller etter, sett en svartspett på nærmere hold enn 50 m...

torsdag 28. januar 2010

Havørna mi:) -En ny verson...


Etter et par tilbakemeldinger på et tidligere innlegg fant jeg ut at jeg skulle prøve å justere litt på det ene bildet... Funker det? -Eller blir dette for mørk bakgrunn?

Her er linken til utgangspunktet

Konge kongeørn

Første gangen jeg satt i et "ørneskjul" var seinhøsten 2008. Jeg gleda meg som en unge og var veldig spent... Lenge før natta slapp taket var vi kommet til skjulet. Utstyret måtte rigges og alt være klart til lyset og forhåpentligvis ørna dukka opp.



Jeg husker vi satt å småprata og venta. Med et stille sus kom den første ørna. Sulten og hissig holdt den vakt over reven og jaget både kråker og nøtteskriker.

Når ørna "foldet" seg utover bytte var det et tydelig tegn på trusler fra lufta. Det var flere som ønsket tilgang til reven. Utover formiddagen fikk vi se flere slosskamper mellom ungørnene.



Ei ungørn satte seg til å spise på en orfugel. Etter ei stund flaksa den bort i ei tørrfuru og gapte og strakk hals... Mulig den hadde satt et bein i halsen?





Jeg håper jeg en gang får oppleve slike situasjoner igjen!

onsdag 27. januar 2010

Havørn, -igjen...




Håper jeg ikke plager noen med enda et havørnbilde... -Nei det er jo min blogg og da gjør jeg vel som jeg vil?! :)

Dette er et bilde fra samme serie som de tre bildene i forrige innlegg. Jeg er selv ganske fornøyd med dette, men det hadde vært artig å høre hva andre synes...?

tirsdag 26. januar 2010

Havørn



I dag har det ikke blitt noe fotografering. Har heller sett igjennom noen bilder fra i sommer. Jeg stoppet opp ved denne situasjonen. -Synes lyset sitter godt i bildene over. Kanskje en smule for mye gult i brystet, men kveldssola skal jo synes?


Neste bilde er et par sekund senere. Ikke helt skarpt og litt mye lys på hodet, nakken og klørne, men hadde litt lyst til å høre hva folket mener... Fyr løs!

søndag 24. januar 2010

Kongeørn

Utpå fredagen ble det klart at det brygga til tur... -Kongetur...

Like før kl 24 fredag kveld setter vi (Øyvind og meg) oss i bilen og kruser ut av store Steinkjer. Mot Flatanger. Jeg gleder meg og har egentlig stor tro på "prosjektet":) Kongeørnskjulet skal besøkes igjen og denne gangen må det bare bli klaff!!



Vi kommer fram litt før kl 0200, rigger en halvtime og kryper i posen og trekker ut sikringen. Alt blir svart og... Plutselig hører jeg rare lyder og mumling utenfor skjulet; "-E dåkk våken?" Jeg vet ikke helt oppned på noenting, snur meg og skal til å svare i det samme øyeblikket som jeg går i gulvet med et brak!!

-I døra står Kjartan og ler på seg navlebrokk...

Klokka er altså blitt 0700 og det er på tide å trekke sukatene ut av øya og sette opp alt jeg reiv ned da jeg prøvde å stå opp...

Allerede kl 0800 kommer første kongeørna. Vi hverken hører eller ser at den kommer. Den bare plutselig er der. Først er den veldig forsiktig. Speider lenge og lytter intenst før den stille går bort til åtet. (Ikke rart den er skeptisk... Den var sikkert ikke angt unna da jeg våkna...)

Kjartan har som sikkert mange har fått med seg, skaffet seg D3s. Det er egentlig litt plagsomt. Før kunne vi sitte stille lenge og bare se og vente på at lyset skulle komme. Slik er det ikke lenger. Nei da, nå om dagen ramler det og skrangler i den der "ny-dingsen" hans uansett hvor mørkt det er... Jeg fant ut at jeg egentlig ikke liker lyden den lager og jammen tror jeg ørna er enig med meg:) (-Jeg vil bare understreke a jeg ikke er sjalu på noen måte! Jeg har heller ikke lyst på et så stort og klumpete kamera...;)




Etterhvert vente ørna seg til lyden, også jeg kunne tenke på å ta bilder. Lykken var stor da ørna viste tegn til at andre fugler var i området. -Kanskje vi kunne få bivåne en kamp?! Etter mye venting kom det endelig ei ung havørn seilende og utfordret kongeørna. Kampen vi hadde bestilt billetter til ble utkjempet, men utenfor vårt synsfelt...


Etter kampen kom "Klodrik" vraltende opp på åte...


Klodrik forsvant etter noen minutter og det ble ganske rolig. -Kjartan hadde flere nye dingser med seg og brukte tiden godt;)



Vel 12 timer etter ankomst pakka vi sammen lekene og rusla hjemover. Turen blei ingen foto-høydare, men det er bestandig trivelig å ta slike turer sammen med gode venner. (Egentlig er det ekstremt sutrete å antyde at det ikke var en helt vellykket fototur. Vi hadde besøk av tre forskjellige ørner og en liten skare med nøtteskriker. Det manglet ikke på motiver... -En liten smekk på fingrene til meg selv...:)

Tusen takk for turen karer!

lørdag 23. januar 2010

Svaret - Ringmerket fjelljo

I dag fikk jeg svar på spørsmålet angående tidligere nevnte ringmerket fjelljo som ble observert i Børgefjell.

Her er mailen fra mannen som merket fugelen, Rolf Larsson:

""
Hej Björn,

Tack för din rapport. Det är roligt - moro? - att fågelskådare har
ögonen med sig när de är ute och tittar. Den här fågeln ringmärkte jag
den 24 juni 2001 på häckplatsen strax söder om Hamptjärn i Steknjokk.
Koordinater 65.01N 14.18E. Ringnummer 6182959. Den 28 juni 2005
försågs den med en gul färgring A11 på vänster ben, 511 m från den
första märkplatsen.
Märkningen med färgringar ingår i ett projekt som kartlägger
fjällabbens hemortstrohet och flyttning.
Jag har skrivit en första rapport om projektet i Ornis Svecica, som jag bifogar.

Vänliga hälsningar

Rolf Larsson
""

Det var Nils Helge Lorentzen fra Tromsø som fant fram til R. Larsson og satte meg i kontakt med han. -Tusen takk for hjelpen Nils Helge!

torsdag 21. januar 2010

Hjelp! -Ringmerket fjelljo

Sitter og kikker på gamle bilder og plutselig dukker det opp en ringmerket fjelljo. Jeg kan ikke noe særlig om koder og farger, men vet det er mange der ute som kan mye... Hjelp meg å se om det er mulig å identifisere denne karen. Hadde vært artig om den/de som har utført merkingen kunne få tilbakemelding om observasjonen.




Bildet er ikke i hennhold, men det er mulig å lese den ene ringen. Bildet ble tatt på min første dedikerte fototur. Det er en annen historie, men tid og sted er Børgefjell 8. juni -08.

Mår

Etter å ha sett på hva de store naturfotogutta har levert av mårbilder fra skjulet til Mr Sylte sist sommer og høst, tenkte jeg at her får man ta seg sammen og bevege seg ut i skogen på mårjakt! -Det kan da ikke være så vanskelig? Jeg satte meg ned ved en stubbe i skogen, kasta litt honning rundt meg, og plystra mårsangen til Terje Sylte. Etter fem minutter tusla det i buskene bak meg og der satt skapningen! Ja ja, -så vanskelig var det... :)



Ingressen er selvfølgelig ikke tilfelle:) -En ettermiddag på seinsommeren ringte en kompis (Trond Ovesen, samme mann som fant jerpa som er omtalt her på bloggen tidliger). Han var litt stressa i stemmen og spurte om jeg var langt unna? -Du skjønner jeg sitter under ei gran her i skogen og rett over meg er det en mår! -Jeg har bare mobilkamera med meg.....

Jeg kasta meg i bilen kjørte. 30 - 40 svette minutter senere var jeg framme ved treet og fikk se mårungen som nyskjerrig kikka ned på oss. Jammen satt den der ennå!! Jeg knipsa noen bilder og gleda meg over mitt første ordentlige møte med en vill mår.


Fotoforholdene var vel ikke riktig optimale med tett granskog og litt for mye "nedenfra-og-opp-perspektiv", men en artig opplevelse! Igjen; -Det handler om å komme seg ut og være ute!! -Trond er mye ute:) -Heldigvis...

tirsdag 19. januar 2010

Morder og beskytter



Hei folkens! I dag blir det action på NRK!

Ulf Myrvold har laget programmet "Morder og beskytter" og med i programmet er Vår kjære jerpemor! Se mer utfyllende omtale av programmet på bloggen til Kjartan Trana


Du kan lese mer om denne historien i et tidligere innlegg her på bloggen: En jerpe blir mor

søndag 17. januar 2010

Stokkand og lang lukker

En liten Trondheimstur endte i Leirfossen sammen med to gode venner, Øyvind og Jan Roger. Der var det utrolige mengder med sultne stokkender. Vi kom seint ned til elva og det meste av godt lys var for lengst forduftet. -Vi fikk trøste oss med stativ og lang lukker...




Sammen med stokkendene er det en del svaner og mengder med måker. I løpet av de to timene vi mata fuglene, var det mange mennesker innom kulpen. Endene og måkene er så tamme at de spiser rettt fra hånden. Artig plass som varmt kan anbefales for unger! -Men husk å ta med ett brød slik at ungene kan få mate fuglene:)

lørdag 16. januar 2010

Er jeg helt på bærtur?


Straumen på Inderøy er et eldorado for ærfugl og naturfotografer. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har vært der, eller hvor mange GB bilder jeg har av denne skapningen. Alikevel stikker jeg innom rett som det er...



Sammen med ærfuglene befinner det seg en hel del måker. Disse måkene ser ut til å følge ærfuglene og stjeler det de klarer av mat fra dem. Ofte kan en se dem henge i luften over ærfuglene som dykker. Straks ærfuglene kommer opp med en krabbe eller annen mat, stuper de ned for å rane til seg litt fòr.


Litt kamp og slossing er altid artig å prøve å fange med apparatet, så jeg mata fuglene til meg og forsøkte å ressisjere litt action...



Når jeg så sitter og redigerer bildene etter turen blir jeg usikker på om dette er noe å vise offentligheten? Er det noe folket har glede av å se?

Fyr løs og si din hjertens mening!!

fredag 15. januar 2010

En tur til Namsos

Igjen har vi fått sprengkulde og kanonfint vintervær. Jeg måtte bare stoppe på turen fra Steinkjer til Namsos i dag.





Framme i Namsos tok det ei stund før jeg etter hvert fikk lurt Kjartan ut av sofaen og ut til småfuglene :) Det var kjempefint å få en tur ut, men fuglene syntes vist også det var litt for kaldt. Forholdsvis rolig på foringa i dag.



Jeg kan imidlertid anbefale en kikk på bloggen til Kjartan. Han knipset et meget severdig motlysbilde i dag...

mandag 11. januar 2010

En jerpe blir mor...

Våren 2009 hadde jeg en helt fantastisk naturopplevelse. Jeg fikk være tilskuer til en rugende jerpes vei fram til å bli mamma til seks små ullballer...



En god kammerat av meg, Trond Ovesen, fant jerpereiret en dag han var ute på vandring i skogen. Jeg fortalte dette til Kjartan Trana som igjen kontaktet Ulf Myrvold i NRK-Ut i Naturen. Ulf hadde sendt ut en melding til sitt nettverk og lurte på om noen viste om et jerpereir. Han hadde behov for dette i en produksjon han holdt på med.

Kort fortalt: Ulf pakka med seg kamera, jeg rigga kamo og det hele var i gang. Vi trodde først at klekkinga var nært forestående så her var det ingen tid å miste. Ulf ble sittende i kamoen i to døgn. Jerpa lå pal med unntak av en liten luftetur hver kveld. Disse lufteturen varte i inntil 25-30 minutter. I en slik rugepausene fikk jeg anledning til å ta en kikk på eggene.




En dag fant vi eggeskall etter et ranet jerpereir litt lenger ned i skogen og skjønte at dette dreide seg om 2. forsøk og at ting antakelig ville ta sin tid. Det var mange kalde netter for jerpemor. Våt av regn ruget hun tolmodig...



Ulf hadde en høsehauk som venta lenger sør i landet, så jeg stilte meg selvfølgelig til disp... Vanlig arbeid og forpliktelser måtte vike de neste 12 dagene... Jeg var innom kamoen flere timer hver dag, morgen og kveld. Satt lenge hver gang for å se om noe rørte seg under jerpemor.



Plutselig en formiddag jeg satt der så jeg at jerpa begynte å bli urolig. Hun rugga stadig oftere på seg, snudde på eggene og til slutt hørte jeg knasing av eggeskall. Dette var bare helt utrolig! Endelig! Mellom 80 og 90 timer hadde jeg totalt brukt på forberedelser, transport fram og tilbake pluss selve timene i skjulet... -Nå endelig! Jeg fiska opp mobilen og varslet Trond, Kjartan og Ulf. Nå er klekkinga i gang... Kjartan kommer en tur og holder meg og jerpa med selskap noen timer. Lavmelt snakker vi om hva som var drømmesituasjon: -Tenk om en av ungen kunne klatre opp på ryggen til mora?! -Det hadde vært artig det...



Videokamera og fotoapparat summer og knatrer. Nå skjer det noe hele tiden. Plutselig stikker det et kyllinghode ut under jerpemor. I neste øyeblikk kommer lillebror tuslende over ryggen til mamma. Litt senere utpå dagen kommer samtlige seks søsken ut på en felles opplevelsestur rundt reiret, mens mamma stolt står i reiret og følger med. (Vi trodde det skulle komme sju, men det ene egget var et pinegg)



Til sammen tar det ca 30 timer fra det første egget klekker til jerpemor forlater reiret sammen med ungene. Hun venter til langt utpå dagen før hun til slutt følger de stadig mer opplevelseslystne ungene sine ut i skogen.

I et par timer holder de seg i området rundt reiret, men etterhvert trekker de stadig lenger og lenger unna. Det er ikk mulig å følge dem, så jeg sniker meg rundt og posterer spent. Noen ganger kommer de ganske nær, men jeg skjønner snart at eventyret går mot slutten for denne gang. Det er rett og slett vemodig å pakke sammen hele anretningen med kamo og fotoutstyr. Samtidig er jeg glad for å ha fått muligheten til å oppleve dette.




Jeg sitter igjen med minner, bilder og video som jeg tror er ganske unike. Filimen jeg tok av jerpa kommer som en del av et lengre program på NRK1 Ut i Naturen den 19. januar. Jeg gleder meg til å se hva Ulf og gjengen har klart å få ut av de rå-tapene jeg tok disse dagen i juni!

Horndykkere hopper i halmen!

Mørket senker seg og jeg sitter framfor PCen og blar i gamle bilder. Å se på bildene fra tidligere turer er som å bla i ei dagbok.


Våren 2009 hadde jeg flere fine turer der jeg fikk komme temmelig nærme Horndykkerne som var i full gang med våronna...

Dette er fantastiske fugler med mange rare fakter. Her kurtiserer hannen og det det ikke er lenge igjen til han får betalt for strevet...


Hoa krever en siste dans...


Så skal det pyntes litt på paringsflåten...


Oppi alt dette kommer en slitsom utfordrer som skal bankes og jages...


Så endelig!!!


Stolt og heftig svømmer han av seg litt kåtskap...


Bruser med fjæra og forlater åstedet...


Borti bukta sitter kjartan med monstertela. Vet ikke hvor mange minnekort han fylte denne dagen, men det har en tendes til å gå ei kule varm når han fyrer løs...
Jeg har mye å takke Kjartan for. Det har etterhvert blitt mange kjempeflotte turer med han som guide. Jeg bruker å si at hans kunnskap og velvilje har vært min snarvei inn i naturfotoverden.