Våren 2009 hadde jeg en helt fantastisk naturopplevelse. Jeg fikk være tilskuer til en rugende jerpes vei fram til å bli mamma til seks små ullballer...
En god kammerat av meg, Trond Ovesen, fant jerpereiret en dag han var ute på vandring i skogen. Jeg fortalte dette til Kjartan Trana som igjen kontaktet Ulf Myrvold i NRK-Ut i Naturen. Ulf hadde sendt ut en melding til sitt nettverk og lurte på om noen viste om et jerpereir. Han hadde behov for dette i en produksjon han holdt på med.
Kort fortalt: Ulf pakka med seg kamera, jeg rigga kamo og det hele var i gang. Vi trodde først at klekkinga var nært forestående så her var det ingen tid å miste. Ulf ble sittende i kamoen i to døgn. Jerpa lå pal med unntak av en liten luftetur hver kveld. Disse lufteturen varte i inntil 25-30 minutter. I en slik rugepausene fikk jeg anledning til å ta en kikk på eggene.
En dag fant vi eggeskall etter et ranet jerpereir litt lenger ned i skogen og skjønte at dette dreide seg om 2. forsøk og at ting antakelig ville ta sin tid. Det var mange kalde netter for jerpemor. Våt av regn ruget hun tolmodig...
Ulf hadde en høsehauk som venta lenger sør i landet, så jeg stilte meg selvfølgelig til disp... Vanlig arbeid og forpliktelser måtte vike de neste 12 dagene... Jeg var innom kamoen flere timer hver dag, morgen og kveld. Satt lenge hver gang for å se om noe rørte seg under jerpemor.
Plutselig en formiddag jeg satt der så jeg at jerpa begynte å bli urolig. Hun rugga stadig oftere på seg, snudde på eggene og til slutt hørte jeg knasing av eggeskall. Dette var bare helt utrolig! Endelig! Mellom 80 og 90 timer hadde jeg totalt brukt på forberedelser, transport fram og tilbake pluss selve timene i skjulet... -Nå endelig! Jeg fiska opp mobilen og varslet Trond, Kjartan og Ulf. Nå er klekkinga i gang... Kjartan kommer en tur og holder meg og jerpa med selskap noen timer. Lavmelt snakker vi om hva som var drømmesituasjon: -Tenk om en av ungen kunne klatre opp på ryggen til mora?! -Det hadde vært artig det...
Videokamera og fotoapparat summer og knatrer. Nå skjer det noe hele tiden. Plutselig stikker det et kyllinghode ut under jerpemor. I neste øyeblikk kommer lillebror tuslende over ryggen til mamma. Litt senere utpå dagen kommer samtlige seks søsken ut på en felles opplevelsestur rundt reiret, mens mamma stolt står i reiret og følger med. (Vi trodde det skulle komme sju, men det ene egget var et pinegg)
Til sammen tar det ca 30 timer fra det første egget klekker til jerpemor forlater reiret sammen med ungene. Hun venter til langt utpå dagen før hun til slutt følger de stadig mer opplevelseslystne ungene sine ut i skogen.
I et par timer holder de seg i området rundt reiret, men etterhvert trekker de stadig lenger og lenger unna. Det er ikk mulig å følge dem, så jeg sniker meg rundt og posterer spent. Noen ganger kommer de ganske nær, men jeg skjønner snart at eventyret går mot slutten for denne gang. Det er rett og slett vemodig å pakke sammen hele anretningen med kamo og fotoutstyr. Samtidig er jeg glad for å ha fått muligheten til å oppleve dette.
Jeg sitter igjen med minner, bilder og video som jeg tror er ganske unike. Filimen jeg tok av jerpa kommer som en del av et lengre program på NRK1 Ut i Naturen den 19. januar. Jeg gleder meg til å se hva Ulf og gjengen har klart å få ut av de rå-tapene jeg tok disse dagen i juni!
Jeg så meg litt rundt og fant ei fin lyngtue noen få meter bortenfor, la meg ned og håpet at den skulle komme tilbake...
Her hugger den seg igjennom granleggen iløpet av noen få minutter. Vibrasjon i hodet minner meg om Donald som får en smakk over nebbet:)
Tre ganger kom den tilbake i løpet av vel en time. Det var en heftig opplevelse og fin test for nytt objektiv:). Jeg har aldri, hverken før eller etter, sett en svartspett på nærmere hold enn 50 m...
