Døgnfluen Ephemera vulgata

Døgnfluer er fasinerende skapninger. Ivrig danser de over vannet og gjør seg innbydende for både hverandre, ørreten og fotografen...

Det er en forholdsvis enkel og villig krabat å arbeide med. De er gjerne litt dorske og late når de først lander på et strå eller en pinne. Det er imidlertid ikke alltid de er like villige til å posere slik mannen bak kameraet vil ha dem. Da er det kjekt å ha med seg studioassistent:)

Inspirert av assistenten ble det litt klipp og lim i PS:

Fra Wikipedia:

Innsjøduskgjelledøgnflue, også kalt Innsjøsanddøgnflue, på latin er navnet på denne flotte døgnflua Ephemera vulgata. Den tilhører familiegruppen duskgjelledøgnfluer,

Kroppen er 14-25 millimeter lang. Brunlig og delvis gul på farge. Vingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Lengst bak på bakkroppen er det tre haletråder (cerci).

Den kan skilles fra Elveduskgjelledøgnflue (E. danica) på de mørke markeringene på oversiden av bakkroppen. Innsjøduskgjelledøgnflue har mørke markeringer på alle ledd, unnatt det første og siste. Elveduskgjelledøgnflue har slike markeringer bare helt bakerst.

Nymfer/larver

Som larve er de 18-25 millimeter lange og har tydelige parvise flekker på oversiden av alle bakkroppsleddene.

Levevis 

Innsjøduskgjelledøgnflue finnes der vannet er klart (reint), ved små bekker og vann med sandbunn, silt og mudder. Den er en av de største artene i Norge. De voksne flyr fra mai til september.

Innsjøduskgjelledøgnflue lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer, i ferskvann, i mindre innsjøer, bekker og større elver. De voksne spiser ikke.

Eggene slippes av hunnen ned på vann overflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 2 år.

Innsjøduskgjelledøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun.

Døgnfluer kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn.

Flatanger - En himmel full av måker...

-ikke noe hav å se, ei sol man knapt kan skimte, kan man ønske seg no mer?...

Godt Nytt År ! 

Året mitt har i hvert fall starta med ei opplevelse av de heller sjeldne. 

Vi hopper noen dage tilbake i tid. Ole Martin ringte og snakket om at det oppholdt seg en del måker i Flatanger om dagen. Såpass mange faktisk at det er på tide med en liten nyttårsekspedisjon... Jeg pakka sekken og la i vei til den gode gamle ørnesjefen og skjønte ganske snart at her var det noe unormalt i gjerde...  Hele fire søppelsekker med måkemat ble lempet ombord i båten! Heldig vis var Wenche med på turen. Tror kanskje det hadde blitt litt mye for Ole M å lempe alt det brødet på havet aleine:)

For å gjøre kort prosess; -Jeg har aldri i mitt lille liv opplevd makan til liv på havet! Det må ha vært flere tusen måker i de aller fleste varianter og fasonger der ute. Vannspruten sto om kring oss og måkeskiten hagla! -En helt vanvittig opplevelse! Jeg vet ikke om det er mulig å formidle noe av denne opplevelsen med bilder, men her er et lite knippe av langt over tusen exponeringer av en solnedgang vi bare skimtet av og til...

Tusen Takk Ole Martin og Wenche for en fantastisk tur på havet!

Takk for kaffen, gode julekaker og ei trivelig stund hos dere!

Hvis du ennå ikke helt har fått den gode måkefølelsen kan du jo ta en liten kikk på denne videoen fra samme tur: 

Orrhøne og røy

-ett lite vårglimt fra skogene ved en av inngangsportene til Børgefjell

Orrhøne i selje 

Sammen med Kjartan Trana kom vi over tre orrhøner som satt i et seljetre. Vi fikk god tid til å fotografere damene.

Orrhøne i selje

Innimellom greinene i selja satt alle tre og beitet på de gule "kattlabbene". Jeg har aldri sett orrhøner beite i seljetre før, men det er kanskje vanlig?

Orrhøne beiter på "kattlabber"

Denne røya var ganske fotogen. Tror nesten den likt å bli tatt bilde av. Den bruset med fjærene og flakset med vingene. Det virket nesten som om den likte litt oppmerksomhet.

Røy, storfugl 

Røy, storfugl 

Sist vår var det store mengder orrfugl og storfugl i skogene innerst i Namdalen. Jeg håper våren 2012 byr på flere slike opplevelser!

Rypene i Børgefjell

- Jeg gleder meg til våren!

Rypestegg

Fotoåret mitt følger ikke kalenderåret. Fotoåret starter når vårsola begynner å ta tak, når snøen trekker seg tilbake, når trekkfuglene igjen synger sine sanger og rypene "karrer" i fjellskogen. Jeg får store søvnproblemer, blir rastløs og leter konstant etter unnskyldninger for å lure meg ut i skogen eller på fjellet...

Rypestegg

Rypestegg

Jeg mangler vokabular til å forklare den nytelsen det er å komme seg ut i fri natur og få oppleve at naturen våkner. Det er definitivt den beste tida på  året. Sove kan man gjøre om vinteren. Om våren er man våken. Døgnet rundt.

Rypestegg

Rypestegg, vår i Børgefjell

En av mine virkelig drømmedestinasjoner er Børgefjell i mai/juni. Det blir ikke mang turene, men i år(2011) ble det ett par turer. Det å ligge i ei snøfonn på vårråtten snø med de vårkåte rypesteggene vassende rundt seg er ubeskrivelig hærlig.

Disse karene forsøkte å imponere damen under. Hun var ikke helt fornøyd med underholdningen  og ble tollmodig liggende på god avstand til både beilere og fotograf.

Lirype, vår i Børgefjell

En hver årstid har sin sjarm. Hele året kan man fotografere. Men ingen ting slår våren!

Igjen- Takk for turen Kjartan!

Hønsehauken

Seint i går kveld pakka vi (Kjartan og meg) sekken og kjørte til Flatanger. Ole Martin sto klar med varm hytte, oppredde senger og, -selvfølgelig godt humør og ett svært glis. Akkurat som vanlig.

Endelig skulle det bli min tur til å få oppleve hauken på nært hold.

Vi hadde på forhånd hørt rykter om mye aktivitet ved haukeskjulet, værmeldingen stemte og spenninga var stor!

Lenge før sola viste tegn til å våkne luska vi ut i skjulet. Mens det ennå var bekmørkt hørte vi raslinga av ekorn på furuleggene rundt skjulet. Da det endelig begynte å lysne, vrimlet det med ekorn, meise, dompapp, nøtteskriker og hakkespett rundt oss.

I skumringa, litt før kl ni dukka hauken opp. Vi merk at den var på tur på alt livet rundt foringa. Ekornene varsla og pilte bort i skogen, meisene var hissige og nøtteskrika jamra seg.

Hønsehauken slo seg ned på åtet og begynte å rive fjærene av den døde orhøna. Den tok seg god tid og aksepterte etterhvert knatringen fra kameraene godt. Ekornene, meisene og nøtteskrikene skjønte at hauken hadde til hensikt å bil ei stund. De mista tollmodigheta og kom forsiktig tilbake. Etterhvert satt jeg ganske målløs og så på seks ekorn, fem nøtteskriker, flere dompapper og en horde med forskjellige meiser som dansa rundt hauken.

Hadde jeg hatt vidvinkel ville disse to bildene hengt bedre sammen. Ekornet klatret bare et par meter over hodet på hauken og hauken lot seg irritere... bilene er tatt med bare noen få sekunders mellomrom. Bildet av ekornet er uskarpt og trasig, men det måtte med for å beskrive situasjonen...

Plutselig kasta hauken seg etter ett av ekornene. Ekornet hadde forvillet seg bare ett par meter fra hauken og var farlig nær å bli dessert. Det gjemte seg i en liten kvistdunge fire fem meter unna skjulet vårt. Hauken satt oppå, men nådde ikke gjennom. Den hoppa etterhvert opp på en liten stubbe rett over ekornets skjulested og satt tolmodig og ventet mens ekornet laget masse rare lyder. Etter flere minutter kom det snikende fram og i det samme hauken så hva som var i ferd med å skje, stupte den ned etter ekornet. Det forsvant i ei farlig fart opp i nærmeste tre og forsvant i skogen. Hauken flakset seg opp på en stubbe bare tre-fire meter unna glugga og satt litt slukøret tilbake...

Dobbelteksponering, men faktum var at hauken satt bare fire fem meter unna dette ekornet og fulgte med. Like etterpå forsøkte den å fange ekornet...

Til sammen hadde vi hauken i godt over to timer rett utenfor vinduene i skjulet. Det var ei helt utrolig fin underholdning og en uforglemmelig opplevelse å få se så mange sider av denne utrolig fine rovfuglen!

Vi hadde en eneste stor utfordring. -Rett etter at det første morgenlyset kom sigende, fulgte skodda med på lasset. Det ble litt i minste laget med lys og den raskeste lukkerhastigheten jeg fikk benyttet var 1/40sek. Man fryser ikke action under slike forhold. Ellers gikk det i blender 4 med en brennvidde på 200-400mm , stort sett iso 800 med en d300.

En del av bildene ble skarpe og greie, men best av alt var opplevelsen!

Igjen Ole Martin; TUSEN TAKK FOR MEG! -Takk for at du gjør det mulig å få oppleve slikt!

-Og til Kjartan: Takk for enda en trivelig tur!

Smålom, -et fint sommerminne!

Sist sommer fikk jeg æren av å følge et smålompar og deres hverdagslige utfordringer.





Det startet som det ofte gjør. Jeg fikk et tips. Min bror er en skikkelig fjelltraver. Ei natt på vandring i Verrafjellet kom han over en rugende smålom i et lite tjern. Lenge før jeg hadde gnidd sukaten ut av øyet ringte telefonen; -Du æ står her å sjer på ein lom som ligg på reire. Det sjer ut som om klækkinga e i gang...

Samme ettermiddag fikk jeg rota sammen fotobaggen, kjørte til fjels, møtte guiden og la i vei innover fjellet.

Fremme ved tjernet finner vi ei nybakt lomemamma med to bittesmå unger.

Herren ved tjernet kommer plutselig inn for landing. Han har med seg en liten ørret, men slipper denne i vannet like etter landingen. Deretter kaster han seg over kona si og viser fram sine voldelige sider...

Hun forsøker å stikke av fra galningen , men han biter seg fast...

Fighten går etterhvert over i en pardans før...

-familien samles og roen senker seg.

Jeg skjønner ikke hva det var som skjedde. Hadde vært artig å høre om noen andre har sett noe lignende og hva denne adferden kan bety?



Kveldsola kom og kasta fine refleksjoner på lomen. En kjempefin dag. Jeg dro tilbake flere turer de neste dagene. Skal se om jeg finner fram bildene i et senere innlegg.

Amfibier i hagen

I sommer hadde vi koselige gjester i hagen. Legger ut noen bilder fra vårt hagedamprosjekt.

Denne padda var ganske samarbeidsvillig og poserte lenge i flere posisjoner. Den var glad i maur, men lyset var for dårlig til å få bilder av at den skjøt ut tunga og fanget mat. -Nytt prosjekt til sommeren...

En liten bekk var ingen hindring. Den krabbet igjennom strømmen uten problem.

Denne firfirsla var ikke like samarbeidsvillig. Disse skapningene er utroilg kjappe!