Smålom, -et fint sommerminne!

Sist sommer fikk jeg æren av å følge et smålompar og deres hverdagslige utfordringer.





Det startet som det ofte gjør. Jeg fikk et tips. Min bror er en skikkelig fjelltraver. Ei natt på vandring i Verrafjellet kom han over en rugende smålom i et lite tjern. Lenge før jeg hadde gnidd sukaten ut av øyet ringte telefonen; -Du æ står her å sjer på ein lom som ligg på reire. Det sjer ut som om klækkinga e i gang...

Samme ettermiddag fikk jeg rota sammen fotobaggen, kjørte til fjels, møtte guiden og la i vei innover fjellet.

Fremme ved tjernet finner vi ei nybakt lomemamma med to bittesmå unger.

Herren ved tjernet kommer plutselig inn for landing. Han har med seg en liten ørret, men slipper denne i vannet like etter landingen. Deretter kaster han seg over kona si og viser fram sine voldelige sider...

Hun forsøker å stikke av fra galningen , men han biter seg fast...

Fighten går etterhvert over i en pardans før...

-familien samles og roen senker seg.

Jeg skjønner ikke hva det var som skjedde. Hadde vært artig å høre om noen andre har sett noe lignende og hva denne adferden kan bety?



Kveldsola kom og kasta fine refleksjoner på lomen. En kjempefin dag. Jeg dro tilbake flere turer de neste dagene. Skal se om jeg finner fram bildene i et senere innlegg.

Amfibier i hagen

I sommer hadde vi koselige gjester i hagen. Legger ut noen bilder fra vårt hagedamprosjekt.

Denne padda var ganske samarbeidsvillig og poserte lenge i flere posisjoner. Den var glad i maur, men lyset var for dårlig til å få bilder av at den skjøt ut tunga og fanget mat. -Nytt prosjekt til sommeren...

En liten bekk var ingen hindring. Den krabbet igjennom strømmen uten problem.

Denne firfirsla var ikke like samarbeidsvillig. Disse skapningene er utroilg kjappe!

Vinter på Steinkjer

Legger ut noen "gamle" bilder fra i fjord. Sprengkulde og solnedgang før elva fryser synes jeg er koselig. Bortsett fra at det er litt kipt og sette seg ned for å nyte synet... -20C og alt for lite klær. Jeg ble fort ferdig... -Men jeg synes et par av bildene fra turen ble fin.

Havørn i vinterland

Havørna går heldig vis ikke i hi. Ikke Ole Martin heller:) Sist høst, eller rettere sagt på førjulsvinteren, hadde han fremdeles båten på vannet. Sammen med Kjartan kjørte jeg utover i håp om å få se havørna i hvite omgivelser. Det hele ble en utrolig fin tur med veldig varierte forhold. Enda en gang fullklaff hos The Eagleman!

Her kom ørnene bokstavelig talt som perler på ei snor... Utrolig artig å se to kjemper i kamp om samme fisk.

Uti havgapet fant vi tungsjø som brøt over skjærene. Drømmen var å få ørna i bølgene... Det gikk ikke denne dagen, så jeg koste meg litt med de tre neste bildene i PS...

Alle dager har en ende. Mett og god forsvinner ørna og vi er godt forskynt med nye flotte inntrykk fra evigvakre Flatanger!

Et lite tips til slutt: Mas litt på Ole Martin! Det kan hende han venter til jul med å ta opp båten til vinterlagring neste år også;)

Fotokurs i Snåsafjellet

Sist helg arrangerte Norske Naturopplevelser et kjempefint fotokurs langt inni Snåsafjellet. Ismenningen Fjellstuggu, forøvrig et kunstverk av ei hytte, var base for et meget vellykket arrangement. Jeg fikk gleden av å møte en kokk i eliteklasse, et fantastisk vertskap, knakende gode instruktører, og en liten haug med trivelige fotoentusiaster. -Mer kan man ikke kreve av ei helg:)

Lørdag morgen var stemningen spent. Ville lyset komme? Instruktør Steinar Johansen travet litt urolig fram og tilbake inne i hytta. Væreldinga var ikke spesielt god, men etter hvert som frokosten ble fortært ante vi at himmelen i øst var i ferd med å eksplodere i farger. I ned mot -20 kjempekalde kuldegrader og sterk vind, bar det ut av hytta, rett mot soloppgangen. Og for en soloppgang! Hele himmelen glødet mens landskapet ellers var preget av blåtimelys.

Christer Rognerud er for mange kjent som ekspedisjonsleder etter turer over Grønnland og til Andesfjellene. Sammen med kona Anne Karin driver de Norske Naturopplevelser. Fotokurs er ett av flere satningsområder i firmaet. Det var helt tydelig at de har god erfaring som vertskap. Hele døgnet hele helga igjennom jobbet de steinhart for at alle skulle trives og få innfridd sine forventninger. Her er kommer Christer med budskap om neste motiv og programøkt.

Malin Wilks er sørsame fra Snåsa. I selvproduserte klær, egen kjørerein og slede entret hun arenaen til stor beundring fra oss fotografene.

Igjen var vi heldige med lyset og jeg må ærlig talt si at her er det bare fotografens evner som setter begrensninger for hvor godt bildet kan bli...

Det blir flere kurs. Og bra er det. Allerede i mars er det duket for en firedagers fotoferie på samme plass, med samme vertskap, samme kokk og samme instruktører. -Sannelig ser det ut til at flere av deltagerne fra sist helg kan finne på å dukke opp igjen. -Det går nemlig rykter om at samejenta kommer tilbake en hel dag...

Det er bare 16 kursplasser totalt og flere er allerede reservert. Jeg anbefaler på det varmeste å utnytte sjansen!