Nordlys

Jeg hadde et håp om at det skulle bli muligheter for å prøve seg på nordlysbilder i løpet av vinteren. Det ble det lite av... Jeg tror jeg så tegn til nordlys tre - fire kvelder, og en av disse dagene kom jeg meg ut. Artig å teste litt, men du store verden hvor kaldt det var...

Måner siden sist....

Alt for lang tid har gått siden siste oppdatering... Jeg har vært på noen små, men fantastisk fine turer i løpet av februar og mars. -Jeg har bare ikke tatt meg tid til å redigere og blogge... Skal se om det er mulig å endre litt på kveldsritualene fremover;) Oppdateringfrekvensen bør jeg vel i det minste prioritere litt høyere...


Fullmånen er en fantastisk skapning. Å stå ute ei stille iskald natt å se den kalde skiva seile opp i horisonten er en helt spesiell opplevelse.





Har du tanker eller meninger om bildene setter jeg pris på om du deler dem med med oss!

Miljøvernminister Erik Solheim slapp mårhund fri

De siste 14 dagene har en mårhund vært holdt i fangenskap på Høylandet i Nordtrøndelag. I dag skulle Miljøvernminister Erik Solheim slippe mårhunden fri igjen.

Daniel Gåsbakk og Erik Solheim bærer mårhunden ut i bilen.

Dyret skal fraktes til, og slippes fri på samme sted som det ble fanget.

Mårhunden ble fanget for at SNO skulle merke den med radio/GPS-sender. Den skal nå følges for at de slik skal kontollere om det finnes flere individer i området.

Erik Solheim påser at buret er sikret og klart til transport.

Her er mårhunden vel framme ved ferjeleiet på Gutvik (like ved Lekka)
Nå er det bare sekunder til den slippes fri.

Fuglene kjemper...

Leser på vg.no noe som kanskje får enkelte i naturfotomiljøet til å gremme seg litt i disse kalde vintertider... Her oppfordres det norske folk til å fore fuglene nå som vinteren er så hard og brutal.

Jeg har falt for fristelsen selv...

-Hmmm... -Vi får håpe ikke så alt for mange utnytter situasjonen og tar for mange bilder av dem da;)

Jeg har flere ganger sagt til Kjartan at han
må la småfuglene være i fred, men
han klarer ikke å dy seg...;)

Fossekall - En riktig hardhaus

Det er utrolig fasinerende å sitt ved elva i -20C og se på denne rare skapningen som leker seg i vannet... -Brrrrr!!! Tenk at det er mulig?! En liten fjærdott bader og herjer rundt i strie elva. Den dupper litt i overflaten før den dykker ned for så å komme opp igjen med en liten fisk eller steinfluelarve i nebbet...






Selv om det ser enkelt ut for fossekallen; -Det er nok en rå kamp for å overleve...

Svartspett!

Den 6. mai 2008 var en stor dag. Jeg var blitt helt hekta på foto og hadde denne dagen mottatt en pakke med nye glass; nikon 200-400mm f4. -Mitt første objektiv med trøkk! Jeg klarte ikke sitte inne og vandret derfor rundt i skogen stort sett hele døgnet... Tidlig på morran den 12. mai hørte jeg svartspett-lyd oppi stien forran meg. Jeg lurte meg framover, men fuglen fløy på 50m hold. Jeg gikk fram til der jeg hadde sett den lette og fant ei lita, perforert gran som var full av stokkmaur.

Jeg så meg litt rundt og fant ei fin lyngtue noen få meter bortenfor, la meg ned og håpet at den skulle komme tilbake...



Etter ei stund på tua dukka den opp! Skjelven og livende redd var jeg for å skremme den. Kamera (en D80) og objektiv var ferdig innstilt på det jeg trodde var rett... 400mm, f4, 1/30sek og iso 500... Stativ hadde jeg ikke og lå derfor langflat på tua mi og sikta så forsiktig jeg kunne. Jeg ble fort klar over at svartspetten er en stor fugl. -Den virker ihvertfall stor på bare fire fem meters hold. Først lå jeg lenge og bare så på. Jeg trodde lyden av kameraet ville skremme den. Klokka var bare 0400 og det var temmelig mørkt ennå. Jeg prøvde en eksponering... Den kikka seg rundt, men fortsatte å hakke, jeg tok flere bilder og etterhvert reagerte den ikke på lyder. Jeg hadde ingen form for kamo, så jeg var ekstremt forsiktig med bevegelser. Den ble i ca 15 min før den dro.

Her hugger den seg igjennom granleggen iløpet av noen få minutter. Vibrasjon i hodet minner meg om Donald som får en smakk over nebbet:)

Jeg gikk fram til treet og kikka og så at det fremdelse var fult av maur. Tenkte at her kommer den tilbake. Tilbake på tua, klok av skade, ble kameraet snudd 90 grader til portrettstilling og brennvidden justert til 300mm. Så var det bare å vente...

Tre ganger kom den tilbake i løpet av vel en time. Det var en heftig opplevelse og fin test for nytt objektiv:). Jeg har aldri, hverken før eller etter, sett en svartspett på nærmere hold enn 50 m...

Havørna mi:) -En ny verson...

Etter et par tilbakemeldinger på et tidligere innlegg fant jeg ut at jeg skulle prøve å justere litt på det ene bildet... Funker det? -Eller blir dette for mørk bakgrunn?

Her er linken til utgangspunktet