Ørn i Flatanger

Endelig kommer vi oss avgårde på tur igjen. På nytt er ett av Ole Martins ørneskjul målet for turen.
Vi karrer oss opp lenge før småfuglene har tenkt tanken på å stemme nebbene og kjører fra Steinkjer.
Været er fint. Stjerneklart og sprettkaldt.

Flere ørner, både havørn og kongeørn lar seg friste av et måltid. Sola når ikke ned på fuglene, men lyser opp bakgrunn.

Ei ung havørn kommer inn for landing med ei lita skjære som tilskuer. Skjærene holdt seg ved åte hele dagen. Litt respekt viste de ørnene, men det er helt utrolig hvor nærgående de kan være. Flere ganger satt de sammen med både kongeørna og havørna på åte.

Plutselig blir det skikkelig leven utenfor gluggene. En skygge fyker forbi, havørna dukker og skjæra som i det ene øyeblikket satt forran ørna legger seg skinnfalt langs bakken og suser rundt og bak ørna. Skjæra bruker ørna som skjold der den sneier under stjerten til ørna før den igjen peiler seg inn på skjulet vi sitter i. Snøfokket står i lufta etter den og aldri har jeg sett ei skjære fly fortere for livet...

Alt skjer i løpet av et lite halvsekund. Bare ørna sitter igjen og virker litt forvirret.

Legg merke til ørna som dukker og skjæra som kommer rundt ørna..

Det ser ut som om den ligge på bakken, men den flyr helt hemningsløst fort og lavt

Skjære berget seg denne gangen. Hønsehauken kasta seg vel ut i en ny jakt, og vi hadde fått enda et glimt av en naturopplevelse som satte et fint punktum for enda en vakker dag i Flatanger!

 Tusen takk Olem!

Informasjon om åtefotografering og drift av fotoskjul

Fotografering av ville dyr og fugler på åte, åtefotografering, blir stadig mer populært. Etterhvert som ivrige naturfotografer oppdager denne metoden for å virkelig komme i nærkontakt med naturens mysterier, reiser debatten seg over det ganske land. Noen mener der er juks og sammenligner denne metoden med bildemanipulasjon, andre er bekymret for at de dyrene og fuglene som takker ja til et lite festmåltid, skal bli bortskjemte og helt glemme sine instinkter og jaktkunster. Enkelte steder er husdyrnæringens representanter redde for åteplassene. Man mener åteplassene tiltrekker seg rovvilt som i neste omgang går løs på husdyr. Meningene er mange og varierte. Jeg har en og annen tanke om dette, men med unntak av at jeg gjerne tilkjennegir at jeg setter stor pris på de mulighetene fotoskjul og åte gir, velger jeg i denne omgangen å holde litt på kortene:)

Selv har jeg ved flere anledninger besøkt forskjellige fotoskjul med tilhørende åte tilrettelagt for fotografering. Min erfaring tilsier at opplevelsene og bildene man kan få fra fotoskjul i kombinasjon med åte er fantastiske. Det er veldig vanskelig, om ikke umulig å oppleve våre ville og skye dyr og fugler på nært hold på noen annen måte.

 For min egen del er jeg glad det finnes muligheter for å leie seg inn hos tilbydere som driver profesjonelt med tilrettelegging for naturfoto og naturopplevelser. Dette fordi det det kreves en god del ressurser, planlegging og langvarig arbeid for å få til en åteplass som fungerer bra. Det er mange ting som skal stemme;  -fototekniske hensyn som lys, bakgrunn, forgrunn, arter osv. Videre må logistikk og tilgjengelighet med tanke på tilbringing av åte (og fotografer/opplevelseslystne) være gjennomtenkt. Tilgang og tillatelser på lokaliteter krever godkjenning fra grunneier og myndigheter. -Tilgang på åte gjennom en hel vinter er et eget kapittel....

Jeg har selv vært delvis involvert i drift av slike åteplasser og vet at det ligger utrolig mye arbeid bak et godt rovviltbilde.

-Uansett hva man tenker å gjøre i fm etablering av åteplasser, tror jeg man kommer lengst med å forholde seg til lover og regler, lokalsamfunn og ikke minst til naturen med respekt. Sørg for å ha god dialog med Fylkesmannen, Mattilsynet, grunneiere og eventuell lokal husdyrnæring. Tilgrising med gamle kadaver og rester  av bein og pels over alt skaper førstesider i VG... Det er ingen (spesielt ikke i naturfotomiljøet) tjent med...

Nylig snakket jeg med en veterinær ved et regionkontor til Mattilsynet. Jeg spurte om muligheten til å benytte bufe som åte. Svaret var ganske interessant, og for dere som drifter, eller som vurderer å etablere egne åteplasser, tror jeg dette kan være nyttig informasjon. Dette er noe av svaret jeg fikk pr mail i dag fra Mattilsynet:


Bruk av animalske biprodukter som åte i forbindelse med fotosafari
Publisert: 19.01.2012 Sist oppdatert: 19.01.2012

Det er etterlyst hvilke krav som skal stilles i forbindelse med bruk av åte til fotosafari. På egen driftsenhet åpner Biproduktforskriften 1254/2007 §5 for at mindre deler av selvdøde, eller avlivede dyr som ikke er, eller mistenkes for å være infisert med smittsom sykdom kan benyttes som åte. Det forutsettes at det gis melding til Mattilsynet om slik bruk.


Utenfor driftsenheten åpner Biproduktsforordning 1774/2002 jf artikkel 23 (1), (2) (c) (iii) (v), for bruk av animalske biprodukter (fra slakteri ol.) til fôring av rovfugler og ville dyr. Dette krever tillatelse fra Mattilsynet. Bruk av vilt (ikke oppdrettet) omfattes ikke av biproduktforordningen, og kan benyttes fritt uten
krav om tillatelse fra eller melding til mattilsynet.

Forutsetningen for at animalske biprodukter kan tillates brukt som åte for fotosafari er:

- Det må fremlegges uttalelse/tillatelse om bruk av åte til fotosafari fra Fylkesmann.
- Ingen produksjonsdyr skal ha tilgang til animalske biprodukter.
- Søkeren må etablere et sporingssystem/register for mottak og bruk av biprodukter.
- Biproduktene skal transporteres og oppbevares ved riktig temperatur fram til bruk.
- Søkeren skal framvise en plan for hvordan rester av biproduktene etter fôring skal håndteres.
- Rester skal destrueres direkte som avfall ved avfallsforbrenning.

Mattilsynet kan tillate bruk av animalske biprodukter etter en vurdering av søknad med følgende informasjon:

Opplysninger om bruker navn og adressa.
Hensikten med bruken.
Type, kategori og kilden av biprodukter som ønskes brukt.