Ørn i Flatanger

Endelig kommer vi oss avgårde på tur igjen. På nytt er ett av Ole Martins ørneskjul målet for turen.
Vi karrer oss opp lenge før småfuglene har tenkt tanken på å stemme nebbene og kjører fra Steinkjer.
Været er fint. Stjerneklart og sprettkaldt.

Flere ørner, både havørn og kongeørn lar seg friste av et måltid. Sola når ikke ned på fuglene, men lyser opp bakgrunn.

Ei ung havørn kommer inn for landing med ei lita skjære som tilskuer. Skjærene holdt seg ved åte hele dagen. Litt respekt viste de ørnene, men det er helt utrolig hvor nærgående de kan være. Flere ganger satt de sammen med både kongeørna og havørna på åte.

Plutselig blir det skikkelig leven utenfor gluggene. En skygge fyker forbi, havørna dukker og skjæra som i det ene øyeblikket satt forran ørna legger seg skinnfalt langs bakken og suser rundt og bak ørna. Skjæra bruker ørna som skjold der den sneier under stjerten til ørna før den igjen peiler seg inn på skjulet vi sitter i. Snøfokket står i lufta etter den og aldri har jeg sett ei skjære fly fortere for livet...

Alt skjer i løpet av et lite halvsekund. Bare ørna sitter igjen og virker litt forvirret.

Legg merke til ørna som dukker og skjæra som kommer rundt ørna..

Det ser ut som om den ligge på bakken, men den flyr helt hemningsløst fort og lavt

Skjære berget seg denne gangen. Hønsehauken kasta seg vel ut i en ny jakt, og vi hadde fått enda et glimt av en naturopplevelse som satte et fint punktum for enda en vakker dag i Flatanger!

 Tusen takk Olem!