Smålom, -et fint sommerminne!

Sist sommer fikk jeg æren av å følge et smålompar og deres hverdagslige utfordringer.





Det startet som det ofte gjør. Jeg fikk et tips. Min bror er en skikkelig fjelltraver. Ei natt på vandring i Verrafjellet kom han over en rugende smålom i et lite tjern. Lenge før jeg hadde gnidd sukaten ut av øyet ringte telefonen; -Du æ står her å sjer på ein lom som ligg på reire. Det sjer ut som om klækkinga e i gang...

Samme ettermiddag fikk jeg rota sammen fotobaggen, kjørte til fjels, møtte guiden og la i vei innover fjellet.

Fremme ved tjernet finner vi ei nybakt lomemamma med to bittesmå unger.

Herren ved tjernet kommer plutselig inn for landing. Han har med seg en liten ørret, men slipper denne i vannet like etter landingen. Deretter kaster han seg over kona si og viser fram sine voldelige sider...

Hun forsøker å stikke av fra galningen , men han biter seg fast...

Fighten går etterhvert over i en pardans før...

-familien samles og roen senker seg.

Jeg skjønner ikke hva det var som skjedde. Hadde vært artig å høre om noen andre har sett noe lignende og hva denne adferden kan bety?



Kveldsola kom og kasta fine refleksjoner på lomen. En kjempefin dag. Jeg dro tilbake flere turer de neste dagene. Skal se om jeg finner fram bildene i et senere innlegg.

Amfibier i hagen

I sommer hadde vi koselige gjester i hagen. Legger ut noen bilder fra vårt hagedamprosjekt.

Denne padda var ganske samarbeidsvillig og poserte lenge i flere posisjoner. Den var glad i maur, men lyset var for dårlig til å få bilder av at den skjøt ut tunga og fanget mat. -Nytt prosjekt til sommeren...

En liten bekk var ingen hindring. Den krabbet igjennom strømmen uten problem.

Denne firfirsla var ikke like samarbeidsvillig. Disse skapningene er utroilg kjappe!

Vinter på Steinkjer

Legger ut noen "gamle" bilder fra i fjord. Sprengkulde og solnedgang før elva fryser synes jeg er koselig. Bortsett fra at det er litt kipt og sette seg ned for å nyte synet... -20C og alt for lite klær. Jeg ble fort ferdig... -Men jeg synes et par av bildene fra turen ble fin.

Havørn i vinterland

Havørna går heldig vis ikke i hi. Ikke Ole Martin heller:) Sist høst, eller rettere sagt på førjulsvinteren, hadde han fremdeles båten på vannet. Sammen med Kjartan kjørte jeg utover i håp om å få se havørna i hvite omgivelser. Det hele ble en utrolig fin tur med veldig varierte forhold. Enda en gang fullklaff hos The Eagleman!

Her kom ørnene bokstavelig talt som perler på ei snor... Utrolig artig å se to kjemper i kamp om samme fisk.

Uti havgapet fant vi tungsjø som brøt over skjærene. Drømmen var å få ørna i bølgene... Det gikk ikke denne dagen, så jeg koste meg litt med de tre neste bildene i PS...

Alle dager har en ende. Mett og god forsvinner ørna og vi er godt forskynt med nye flotte inntrykk fra evigvakre Flatanger!

Et lite tips til slutt: Mas litt på Ole Martin! Det kan hende han venter til jul med å ta opp båten til vinterlagring neste år også;)

Fotokurs i Snåsafjellet

Sist helg arrangerte Norske Naturopplevelser et kjempefint fotokurs langt inni Snåsafjellet. Ismenningen Fjellstuggu, forøvrig et kunstverk av ei hytte, var base for et meget vellykket arrangement. Jeg fikk gleden av å møte en kokk i eliteklasse, et fantastisk vertskap, knakende gode instruktører, og en liten haug med trivelige fotoentusiaster. -Mer kan man ikke kreve av ei helg:)

Lørdag morgen var stemningen spent. Ville lyset komme? Instruktør Steinar Johansen travet litt urolig fram og tilbake inne i hytta. Væreldinga var ikke spesielt god, men etter hvert som frokosten ble fortært ante vi at himmelen i øst var i ferd med å eksplodere i farger. I ned mot -20 kjempekalde kuldegrader og sterk vind, bar det ut av hytta, rett mot soloppgangen. Og for en soloppgang! Hele himmelen glødet mens landskapet ellers var preget av blåtimelys.

Christer Rognerud er for mange kjent som ekspedisjonsleder etter turer over Grønnland og til Andesfjellene. Sammen med kona Anne Karin driver de Norske Naturopplevelser. Fotokurs er ett av flere satningsområder i firmaet. Det var helt tydelig at de har god erfaring som vertskap. Hele døgnet hele helga igjennom jobbet de steinhart for at alle skulle trives og få innfridd sine forventninger. Her er kommer Christer med budskap om neste motiv og programøkt.

Malin Wilks er sørsame fra Snåsa. I selvproduserte klær, egen kjørerein og slede entret hun arenaen til stor beundring fra oss fotografene.

Igjen var vi heldige med lyset og jeg må ærlig talt si at her er det bare fotografens evner som setter begrensninger for hvor godt bildet kan bli...

Det blir flere kurs. Og bra er det. Allerede i mars er det duket for en firedagers fotoferie på samme plass, med samme vertskap, samme kokk og samme instruktører. -Sannelig ser det ut til at flere av deltagerne fra sist helg kan finne på å dukke opp igjen. -Det går nemlig rykter om at samejenta kommer tilbake en hel dag...

Det er bare 16 kursplasser totalt og flere er allerede reservert. Jeg anbefaler på det varmeste å utnytte sjansen!

-Endelig høst!?

Jeg vet sannelig ikke hva jeg skal si... Hvordan skal jeg forholde meg til høsten? Den er et klart og tydelig varsel om ei mørk og kjedelig tid med regn, tåke, storm, kulde, korte dager og lite fotolys. Heldigvis er første del av høsten fargefull og vakker. Hele høsten er full av jakt. Siste del av høsten er mørk med god tid til å være inne. Tid til å sette seg ned med bilder fra mange måneder tilbake... Rydde litt på diverse disker og plukke fram noen motiver jeg har lyst til å dele med omverden.

Jeg har en helt klar "favorittårstid", men jeg blir mer og mer klar over at hver dag, hver uke og måned har sin sjarm og sine høydepunkter. Det viktigste er å komme seg ut! Ut for å se hver årstids natur. Gjerne med fiskestanga, hagla og selvfølgelig fotoapparatet i hendene:)

Nå er vi mitt i skille mellom den fine høsten og den litt mer dystre og mørke høsten. Jeg kjenner jeg blir litt stressa. Dagene er jo så korte... Men du verden så fine de er bare man kommer seg ut for å se på dem.





Jeg er nok ingen stor jeger, men koser meg virkelig med rådyrjakta. I år har jeg vært heldig og kommet til på flere gode vald. Sist lørdag begynte bra med litt morgentåke og sola som yppet seg mot tynne skyer. Skyene ble etterhvert litt i overkant kranglete. Vel hjemme utpå ettermiddagen var vi jevnt over passelig søkkvåte. -Både jegere, hund og våpen.
Og jeg sitter igjen med minner om en helt fantastisk høstdag med litt glimt av sol, et lite møte med kongen, en fin rådyrlos, morgentåke, regn, våte klær og frisk høstluft. Kan det bli særlig bedre?


Langt inni den tykkeste granskogen fant jeg noen fasinerende skulpturer som flittig er bearbeidet med lange og harde nebb. Jeg bare måtte knipse noen bilder.




Av bilden i dette innlegget er jeg litt begeistret for nr 3 og 4, men jeg klarer ikke å bestemme meg for hvem av dem som jeg burde bruke. Har du noen tanker om dette så kom gjerne med din hjertens mening! Kanskje duger de ikke i det hele tatt?

Møter i fossen...

Mannen i fossen...

Jeg kjenner en kar som snakker med alt og alle...



...det er ikke hver gang han får de svarene han ønsker seg... Han kan fort bli litt ivrig og de fleste kropsdeler tas i bruk for å understreke sine synspunkter...




Ned fjellskrenten kommer en laksefisker klatrende. Sola jobber iherdig med vanngufset fra fossen og skaper en fantastisk stemning. Her er det godt å være...