Smålom, -et fint sommerminne!

Sist sommer fikk jeg æren av å følge et smålompar og deres hverdagslige utfordringer.





Det startet som det ofte gjør. Jeg fikk et tips. Min bror er en skikkelig fjelltraver. Ei natt på vandring i Verrafjellet kom han over en rugende smålom i et lite tjern. Lenge før jeg hadde gnidd sukaten ut av øyet ringte telefonen; -Du æ står her å sjer på ein lom som ligg på reire. Det sjer ut som om klækkinga e i gang...

Samme ettermiddag fikk jeg rota sammen fotobaggen, kjørte til fjels, møtte guiden og la i vei innover fjellet.

Fremme ved tjernet finner vi ei nybakt lomemamma med to bittesmå unger.

Herren ved tjernet kommer plutselig inn for landing. Han har med seg en liten ørret, men slipper denne i vannet like etter landingen. Deretter kaster han seg over kona si og viser fram sine voldelige sider...

Hun forsøker å stikke av fra galningen , men han biter seg fast...

Fighten går etterhvert over i en pardans før...

-familien samles og roen senker seg.

Jeg skjønner ikke hva det var som skjedde. Hadde vært artig å høre om noen andre har sett noe lignende og hva denne adferden kan bety?



Kveldsola kom og kasta fine refleksjoner på lomen. En kjempefin dag. Jeg dro tilbake flere turer de neste dagene. Skal se om jeg finner fram bildene i et senere innlegg.