

Jeg har en helt klar "favorittårstid", men jeg blir mer og mer klar over at hver dag, hver uke og måned har sin sjarm og sine høydepunkter. Det viktigste er å komme seg ut! Ut for å se hver årstids natur. Gjerne med fiskestanga, hagla og selvfølgelig fotoapparatet i hendene:)
Nå er vi mitt i skille mellom den fine høsten og den litt mer dystre og mørke høsten. Jeg kjenner jeg blir litt stressa. Dagene er jo så korte... Men du verden så fine de er bare man kommer seg ut for å se på dem.


Jeg er nok ingen stor jeger, men koser meg virkelig med rådyrjakta. I år har jeg vært heldig og kommet til på flere gode vald. Sist lørdag begynte bra med litt morgentåke og sola som yppet seg mot tynne skyer. Skyene ble etterhvert litt i overkant kranglete. Vel hjemme utpå ettermiddagen var vi jevnt over passelig søkkvåte. -Både jegere, hund og våpen.
Og jeg sitter igjen med minner om en helt fantastisk høstdag med litt glimt av sol, et lite møte med kongen, en fin rådyrlos, morgentåke, regn, våte klær og frisk høstluft. Kan det bli særlig bedre?

Langt inni den tykkeste granskogen fant jeg noen fasinerende skulpturer som flittig er bearbeidet med lange og harde nebb. Jeg bare måtte knipse noen bilder.


Av bilden i dette innlegget er jeg litt begeistret for nr 3 og 4, men jeg klarer ikke å bestemme meg for hvem av dem som jeg burde bruke. Har du noen tanker om dette så kom gjerne med din hjertens mening! Kanskje duger de ikke i det hele tatt?